In mi serie de comparationes del similaritate del vocabulario inter Interlingua e differente linguas io obteneva le sequente resultatos:
Similaritate con Interlingua:
Italiano (Similaritate: 80 punctos/percentos)
Latino (Similaritate: 73 punctos/percentos)
Ido (Similaritate: 72,5 punctos/percentos)
Espaniol (Similaritate: 65,5 punctos/percentos)
Portugese (Similaritate: 64 punctos/percentos)
Romaniano (Similaritate: 58,5 punctos/percentos)
Esperanto (Similaritate: 55 punctos/percentos)
Francese (Similaritate: 49,5 punctos/percentos)
Anglese (Similaritate: 31 punctos/percentos)
Germano (Similaritate: 24,5 punctos/percentos)
Russo (Similaritate: 17,5 punctos/percentos)
Ultra isto, io comparava le similaritate inter portugese e espaniol e obteneva iste resultato:
Similaritate, portugese/espaniol: 73,5 punctos/percentos.
Le comparationes es basate sur un lista de solo cento parolas, assi le resultatos es solmente approximative.
Nos pote observar que Interlingua e italiano (80 p/p) sembla esser plus similar que portugese e espaniol.
In le Europa del nord il ha duo linguas que forsan es plus similar que espaniol e portugese, forsan mesmo plus similar que Interlingua e italiano:
svedese e norvegiano.
Esque isto es duo distincte linguas o dialectos del mesme lingua?
Nos sape que normalmente le politica e identitate cultural decide in iste question.
Purmente linguisticamente, on poterea argumentar que dialectos es quando le formas lingual es mutualmente intelligibile, e linguas es quando le comprension es limitate o non existente.
Svedia e Norvegia esseva unite durante le annos 1814-1905. Norvegia esseva governate de Danmark durante le previe circa 400 annos, ma post le guerras napoleonic Danmark perdeva Norvegia a Svedia. Ma le union non esseva forte e tote le tempore le norvegianos effortiava liberar se de Svedia.
Illes sempre ha habite un grande amor a lor patria, e al fin voleva haber independentia. Isto al fin eveniva in 1905.
Norvegia es un pais grande e elongate, ubi multe dialectos regional se ha disveloppate. Illos es acceptate in omne contextos, anque in le radio e television.
Il ha duo linguas scribite, le bokmål ("lingua de libros"), le qual es multo similar al danese, e nynorsk ("novo-norvegian"), le qual es basate sur dialectos genuin norvegian, que es un poco plus differente del danese.
Bokmål es plus commun que nynorsk, assi in iste comparation io usa bokmål.
Le seculos de governamento danese influeva grandemente le lingua norvegian. Le resultato es que in lor vocabulario, norvegiano e danese es multo similar, ma le phonetica totevia es distinctemente differente. In vice, norvegiano e svedese ha un grande similaritate in lor phonetica, que rende le linguas in grande parte inter-intelligibile. Le plus grande differentia es in le prosodia.
Omne le tres linguas ha remanite bastantemente similar le unes con le alteres trans le historia. Illos se ha disveloppate del vetere nordico, le lingua del vikings.
Islandese e groenlandese, que anque proveniva del lingua vetere nordico, se ha disveloppate independentemente, e es assatis differente del linguas scandinave. Illos es plus conservative, e plus proxime al vetere nordico.
Svedia ha habite un grande diversitate de dialectos, ma hodie le lingua es plus uniforme que norvegiano, proque le dialectos non ha habite le mesme status que in Norvegia, e il ha solmente un forma del lingua scribite.
Alora, quanto similar es svedese e norvegiano? Io usa le mesme lista de 100 parolas que previemente.
INTERLINGUA/SVEDESE/NORVEGIANO
Similaritate ia-sv/ia-no/sv-no
1. septimana - vecka - uke 0/0/0
2. anno - år - år 0/0/1
3. hodie - idag - i dag 0/0/1
4. deman - imorgon - i morgen 0/0/1
5. heri - igår - i går 0/0/1
6. calendario - kalender - kalender 1/1/1
7. secunda - sekund - sekund 1/1/1
8. hora - timme - time 0/0/1
9. minuta - minut - minutt 1/1/1
10. horologio - klocka - klokke 0/0/1
11. poter - att kunna - å kunne 0/0/1
12. usar - använda - bruke 0/0/0
13. facer - göra - gjøre 0/0/1
14. ir - gå - gå 0/0/1
15. venir - komma - komme 0/0/1
16. rider - skratta - le 0/0/0
17. vider - se - se 0/0/1
18. longe - lång - lang 1/1/1
19. parve - liten - liten 0/0/1
20. bon - god - god 0/0/1
21. belle - vacker - vakker 0/0/1
22. fede - ful - stygg 0/0/0
23. difficile - svår - vanskelig 0/0/0
24. facile - lätt - lett 0/0/1
25. mal - dålig - dårlig 0/0/1
26. proxime - nära - nær 0/0/0,5
27. placer - nöje - fornøyelse 0/0/0,5
28. salute - hej - hei 0/0/1
29. die - dag - dag 0,5/0,5/1
30. tarde - sen - sen 0/0/1
31. nocte - natt - natt 0/0/1
32. toto - allt - alt 0/0/1
33. gratias - tack - takk 0/0/1
34. no - nej - nei 0/0/1
35. deliciose - läcker - lekker 0/0/1
36. io - jag - jeg 0/0/1
37. (io) es - (jag) är - jeg er 0/0/1
38. adeo - adjö - adjø 0,5/0,5/1
39. si - ja - ja 0/0/1
40. lunedi - måndag - mandag 0/0/1
41. martedi - tisdag - tirsdag 0/0/1
42. mercuridi - onsdag - onsdag 0/0/1
43. jovedi - torsdag - torsdag 0/0/1
44. venerdi - fredag - fredag 0/0/1
45. sabbato - lördag - lørdag 0/0/1
46. dominica - söndag - søndag 0/0/1
47. maio - maj - mai 1/1/1
48. januario - januari - januar 1/1/1
49. februario - februari - februar 1/1/1
50. martio - mars - mars 0,5/0,5/1
51. april - april - april 1/1/1
52. junio - juni - juni 1/1/1
53. julio - juli - juli 1/1/1
54. augusto - augusti - august 1/1/1
55. septembre - september - september 1/1/1
56. octobre - oktober - oktober 1/1/1
57. novembre - november - november 1/1/1
58. decembre - december - desember 1/1/1
59. zero - noll - null 0/0/1
60. un - en/ett - en/et 0,5/0,5/1
61. duo - två - to 0/0/0,5
62. tres - tre - tre 1/1/1
63. quatro - fyra - fire 0/0/1
64. cinque - fem - fem 0/0/1
65. sex - sex - seks 1/1/1
66. septe - sju - sju 0/0/1
67. octo - åtta - åtte 0,5/0,5/1
68. novem - nio - ni 0/0/0,5
69. dece - tio - ti 0/0/0,5
70. caffe - kaffe - kaffe 1/1/1
71. bira - öl - øl 0/0/1
72. the - te - te 1/1/1
73. vino - vin - vin 1/1/1
74. aqua - vatten - vann 0/0/0
75. carne - kött - kjøtt 0/0/1
76. porco - gris - gris 0/0/1
77. pullo - kyckling - kylling 0/0/0,5
78. agno - lamm - lam 0/0/1
79. pisce - fisk - fisk 0/0/1
80. pede - fot - fot 0/0/1
81. gamba - ben - ben 0/0/1
82. capite - huvud - hode 0/0/0
83. bracio - arm - arm 0/0/1
84. mano - hand - hånd 0/0/1
85. digito - finger - finger 0/0/1
86. corpore - kropp - kropp 0,5/1/1
87. stomacho - mage - mage 0/0/1
88. dorso - rygg - rygg 0/0/1
89. pectore - bröst - bryst 0/0/1
90. infirmera - sjuksköterska - sykepleier 0/0/0
91. empleato - anställd - ansatt 0/0/0
92. policiero - polisman - politimann 0,5/0,5/0,5
93. cocinero - kock - kokk 0/0/1
94. ingeniero - ingenjör - ingeniør 1/1/1
95. medico - läkare - lege 0/0/0
96. gerente - direktör - direktør 0/0/1
97. professor - professor - professor 1/1/1
98. programmator - programmerare - programmerer 1/1/1
99. venditor - säljare - selger 0/0/0,5
100. scriptor - författare - forfatter 0/0/1
Le littera "å" es pronunciate "o", "o" es pronunciate "u" in le majoritate del casos, ö/ø ha le mesme pronunciation (como in "deux" in francese), e anque ck/kk es pronunciate similarmente.
Le orthographia norvegian es plus proxime al pronunciation. Per exemplo on dice "desember" in ambe linguas, ma svedese retene le "c".
Similaritate Interlingua/svedese 26,5 punctos/percentos
Similaritate Interlingua/norvegiano 26,5 punctos/percentos
Similaritate svedese/norvegiano 86 punctos/percentos
Espaniol e portugese ha un similaritate de 73,5 punctos/percentos.
Interlingua e italiano ha un similaritate de 80 p/p. Svedese e norvegiano ha un similaritate de 86 p/p. Ultra isto, le linguas scandinave sembla haber un plus grande similaritate phonetic, que le linguas iberic, secundo mi experientia. (Io comprende espaniol assatis ben, parla svedese como mi lingua primari e comprende ben norvegiano.)
Assi, svedese e norvegiano es le linguas le plus similar, del linguas que io ha comparate usque nunc!
Svedese e norvegiano ha le mesme similaritate con Interlingua: 26,5 p/p.
Io los adde al lista con le previe comparationes:
Similaritate con Interlingua:
Italiano (Similaritate: 80 punctos/percentos)
Latino (Similaritate: 73 punctos/percentos)
Ido (Similaritate: 72,5 punctos/percentos)
Espaniol (Similaritate: 65,5 punctos/percentos)
Portugese (Similaritate: 64 punctos/percentos)
Romaniano (Similaritate: 58,5 punctos/percentos)
Esperanto (Similaritate: 55 punctos/percentos)
Francese (Similaritate: 49,5 punctos/percentos)
Anglese (Similaritate: 31 punctos/percentos)
Svedese/norvegiano (Similaritate: 26,5 punctos/percentos)
Germano (Similaritate: 24,5 punctos/percentos)
Russo (Similaritate: 17,5 punctos/percentos)
Le similaritate de svedese e norvegiano con Interlingua es plus o minus al mesme nivello que germano, anque essente linguas germanic. Anglese es plus similar, gratias a su vocabulario latinisate. Iste similaritate es mesmo plus grande in textos avantiate, que usa multe parolas latin e grec.
Russo sembla esser le minus similar lingua in iste lista, ma isto pote esser causate del inclusion del menses in le lista de 100 parolas. Russo ha le mesme parolas pro le menses que le linguas germanic, ma phoneticamente "russificate", assi que illos es difficile a recognoscer, per exemplo:
52. junio - июнь (ijun) 0
53. julio - июль (ijul) 0
55. septembre - сентябрь (sientjabr) 0
56. octobre - октябрь (oktjabr) 1
57. novembre - ноябрь (najabr) 0
58. decembre - декабрь (djekabr)
In iste ligamine on discute si le linguas germanic es plus proxime al linguas romance que al linguas slave (in anglese):
https://www.quora.com/Are-Germanic-languages-closer-related-to-Romance-or-Slavic-languages
Plure personas mantene que si, proque le linguas germanic ha imprestate plus de parolas latin que le linguas slave.
Retornante a svedese e norvegiano, io vole contar vos mi impressiones del intercomprension del linguas ex un perspectiva subjective:
Io parla svedese desde infantia. Quando io esseva un infante, a vices io incontrava textos norvegian. Io esseva fascinate del facto que io comprendeva tanto, ma totevia non habeva un comprension total. Quando io non comprendeva un importante parola, io a vices non comprendeva le integre phrase. Durante le annos io ha apprendite multe parolas norvegian, e hodie comprende quasi toto.
Io faceva un experimento. Io prendeva un texto norvegian (bokmål) del sito economic "e24.no" e lo traduceva a svedese e Interlingua. Tote le parolas que un svedese (que sape nulle norvegiano) non comprende, io faceva grasse in omne le tres linguas. Il se tracta del "Brexit", un thema jam toccate in iste blog:
https://poemasepensatas.blogspot.com/2016/08/volumus-brexit-britannia-dixit.html
Texto prendite de:
https://e24.no/makro-og-politikk/may-utsetter-brexit-avstemning/24567923
(Le texto ha devenite actualisate post le publication.)
(No)
Statsminister Theresa May sier det ikke blir noen avstemning i Underhuset i uka som kommer om skilsmisseavtalen med EU. Hun setter 12. mars som ny dato.
(Sv)
Statsminister Theresa May säger att det inte blir någon omröstning i Underhuset i veckan som kommer om skilsmässoavtalet med EU. Hon sätter den 12:e mars som nytt datum.
(Ia)
Le prime ministro Theresa May dice que il non habera ulle votation in le Camera Basse durante le septimana veniente, reguardante le accordo de "divorcia" con le UE. Illa pone le 12 marte como le nove data.
(No)
Det opplyste May om bord på flyet til EUs toppmøte med Den arabiske liga i Sharm el-Sheikh i Egypt søndag ettermiddag, melder Sky News og BBCs politiske redaktør Laura Kuenssberg.
(Sv)
Det beskedet gav May ombord på flyget till EUs toppmöte med Arabförbundet i Sharm el-Sheikh i Egypten söndag eftermiddag, rapporterar Sky News och BBCs politiske redaktör Laura Kuenssberg.
(Ia)
May dava iste responsa durante le volo al summitate del UE, con le Liga Arabe in Sharm el-Sheikh in Egypto, dominica postmeridie, reporta Sky News e le redactor politic de BBC, Laura Kuenssberg.
(no)
– Vi kommer ikke til å åpne for en meningsfull avstemning i Parlamentet denne uka. Men vi skal sikre at det skjer innen 12. mars, lovte hun.
(Sv)
- Vi kommer inte öppna för en meningsfull omröstning i parlamentet den här veckan. Men vi ska se till att det sker innan den 12:e mars, lovade hon.
(Ia)
-Nos non aperira pro un voto significante (Approbation parlamentari del resultato del negotiationes con le UE super le acto de exito del Grande Britannia ex le UE) in le parlamento iste septimana. Ma nos prendera cura que illo evenira ante le 12de martio, illa promitteva.
(No)
Etter at Underhuset i forrige måned avviste skilsmisseavtalen hun hadde forhandlet fram med EU, forsøker May å få til endringer som tilfredsstiller Underhusets bekymringer om det mest omstridte elementet i avtalen, nemlig spørsmålet om Irland-grensa.
(Sv)
Efter att Underhuset förra månaden avvisade skillsmässoavtalen hon hade förhandlat fram med EU, försöker May att få till ändringar som tillfredsställer Underhusets oro om den mest omstridda delen i avtalen, nämligen frågan om gränsen mot Irland.
(Ia)
Post que le Camera Basse, le mense passate, habeva rejectate le contractos del "divorcio", le qual illa habeva negotiate con le UE, May essaya implementar cambios que satisfacerea le inquietude del Camera Basse, super le plus disputate parte del contractos: le question del frontiera con Irlanda.
(No)
EU står imidlertid fast på at det ikke er aktuelt å endre noe i selve avtalen.
Under møtet i Egypt skal hun ha samtaler på sidelinjen med andre EU-ledere, blant dem EU-president Donald Tusk. Hun sier at hennes team også skal til Brussel for videre forhandlinger kommende tirsdag.
(Sv)
EU står emellertid fast vid att det inte är aktuellt att ändra något i själva avtalen. Under mötet i Egypten ska hon ha samtal vid sidan om med andra EU-ledare, bland dem EU-presidenten Donald Tusk. Hon säger att hennes delegation också ska till Bryssel för vidare förhandlingar kommande tisdag.
(Ia)
Le UE totevia mantene que cambiamentos in le contractos mesme non es actual. Durante le incontro in Egypto illa habera dialogos al latere, con altere leaders de UE, inter illes le presidente del UE, Donald Tusk. Illa dice que su delegation anque vadera a Bruxelles pro negotiationes continuate le martedi veniente.
(No)
Tre statsråder i Mays egen regjering truet lørdag med at de vil stemme for et forslag om å utsette brexit framfor å forlate EU uten en avtale, om det ikke er noe gjennombrudd om skilsmisseavtalen i løpet av uka.
(Sv)
Tre statsråd i Mays egen regering hotade i lördags med att rösta för ett förslag om att skjuta upp brexit hellre än att lämna EU utan ett avtal, om det inte sker något genombrott i skillsmässoavtalen inom loppet av en vecka.
(Ia)
Tres consilieros statal del governamento de May menaciava de votar pro un proposition de postponer brexit, plus tosto que lassar le UE sin un contracto, si il non habera ulle avantiamento con le contractos de "divorcio" durante le septimana.
(No)
May sa søndag at en utsettelse av brexit ikke løser noen ting.
(Sv)
May sa på söndag att en uppskjutning av brexit inte löser någonting.
(Ia)
May diceva in dominica que un postposition del brexit solve nihil.
(No)
– Det vil alltid komme til et punkt der vi må bestemme oss for om vi godtar avtalen som er forhandlet fram, eller ikke, sa hun.
(Sv)
- Det kommer alltid till en punkt där vi måste bestämma oss för om vi godtar avtalen som förhandlats fram eller inte, sa hon.
(Ia)
- Sempre arrivara un puncto ubi nos debe decider si nos accepta le contractos negotiate, o non, illa diceva.
Nos vide que le texto norvegian deberea esser assatis ben comprendite per un svedese. Totevia il ha alcun parolas importante que es differente.
Ultra isto il ha un par false amicos:
"Må" significa "debe" in norvegiano, ma es un forma conjunctive archaic in svedese, usate in phrases como "må han leva i hundrade år", "Que ille vive cento annos".
"Vil" es le mesme parola que le anglese "will". "Jeg vil gå" in norvegiano es "Io vadera". "Jag vill gå" in svedese significa "Io vole ir".
Mi conclusion es que norvegiano e svedese es multo similar, ma pro obtener un assatis bon comprension, on debe apprender un par centos de parolas que differe inter le linguas. Post isto, le comprension es mesmo plus facile, anque considerante que le linguas es similar phoneticamente.
Al altere latere, linguas ha multe dominios, dependente de qual themas on discute: economia, botanica, cosas quotidian, hobbies etc.
Pro maestrar norvegiano profundemente, un svedese debe apprender un par milles parolas, e vice versa.
Que pensa vos, esque svedese e norvegiano es linguas o dialectos?
Gratia pro iste articulo interessante.
ReplyDeleteGratias a te!
ReplyDeleteIo pensa que svedesenorvegiano es :-) linguadialecto. Io pensa que le lingua auxiliar SamSka (SamSkandinavisk) es utile importante!
ReplyDelete